Den lettest tilgjengelige typiske ecuadorianske restauranten, som serverer lokale favoritter i foredlet form og med internasjonal standard, er Achiote. Den befinner seg i Calle Reina Victoria, bare et par kvartaler unna Plaza Foch, selve turistaksen i Mariscalområdet, som også blir kalt Gringolandia på grunn av alle turistene som ferdes der.
Interiøret er delikat og moderne., men kanskje litt for nøytralt. Bortsett fra et par pyntegjenstander er det lite som vitner om Ecuador.
På menyen kan man derimot finne de fleste kjente retter, fra grillet marsvin i peanøttsaus til den friske og syrlige cevichen som helst nytes ved kysten. Av sistnevnte er det mange varianter, med skjell, reker, fisk, blekksprut eller kombinasjoner.
Blant forrettene er det et større antall variasjoner over retter tilberedt av de hyppig benyttede lokale råvarene banan og yuca (kassawa). På suppefronten er det tilsvarende. Her presenteres også en egen godt krydret marsvin-suppe. På dessertkartet kan lokale frukter i samspill med is eller sjokolade smøre ganen.
Vårt valg denne kvelden «emborrajado de platano» som forrett. Det viser seg å være søte bananer bakt i en blanding av mel og egg. Veldig godt men kanskje litt mektig som forrett? Som hovedrett setter jeg til livs en 250 grams biff. Ikke utpreget ecuadoriansk, men jeg bor her og føler ingen forpliktelse til å utprøve nasjonale spesialiteter nhver dag. Det er også det at det ikke er så mange steder du kan få ordentlig biff i hovedstaden. I mange latinamerikanske land har de den kjedelige vanen å flatbanke kjøttet før de legger det i panna, og da blir ikke biffen videre blodig. På Achiote holder den imidlertid internasjonal standard. Det ecuadorianske innslaget er en søtpotet som tilbehør. For de tilreisende vil jeg foreslå at de benytter anledningen til å prøve røyskatten, unnskyld marsvinet. På dessertkartet finnes en rekke fristende kombinasjoner av landets frukter.
Servicen var god. Riktignok glemte de en øl jeg bestilte, men da jeg gjorde dem oppmerksom på forglemmelsen kom glasset på husets regning. Det er jo ikke så vanlig, heller ikke i andre land jeg har hatt gleden av å bo i.