«Ratas. ratones, rateros» fra 1999 er den største filmsuksessen i Ecuador noensinne. Den engelske tittelen er «Rodents» og vi snakker i sannhet om menneskelige rotter.
I kjølvannet av den økonomiske krisen, som til sist skulle føre til dollariseringen, vendte den filmutdannede Sebastian Cordero tilbake til landet for å lage sin første langfilm.
I motsetning til drømmefabrikken i Hollywood er det i Latinamerika en sterk tradisjon for å vinkle handlingen «nedenfra». Det dreier seg om ungdommer vokser opp i slummen og ser kun mening i kriminalitet og rus. Et tidlig eksempel er Luis Buñuels mexicanske epos «Los olvidados» fra 1950.
i «Rotter» møter vi to fettere. Àngel fra det den dampende hete storbyen Guayaquil, og Salvador fra det den kjølige hovestaden Quito i høylandet. Undergangstemmningen er til å ta å føle på fra første stund. Alle veier fører til ingensteds, og til slutt vil de komme dit. Den nylig løslatte Àngel skylder penger og flykter hals over hode fra sine brutale kreditorer. I Quito forenes han med den 17 år gamle Salvador som også har sine problemer. Dessverre går det for sent opp for Salvador at Àngel ikke kjenner noen grenser og hans tilsynelatende lojalitet ikke er mye verdt. Flere og flere i Salvadors familie og vennekrets blir viklet inn i Àngels nett og blir skadelidende av det.
Men filmen dveler ikke i dysterhet eller brutalitet. Hvert nytt problem krever handling, og stadig nye initiativer fra Àngel driver det videre. Humoren er til stede gjennom ungdomsgjengens røffe humor, fantasifullt utførte skurkestreker og overrumplendende vendinger.
Filmens sterkeste kort er manuset. Mange filmer med komplisert intrigemønster ender opp med å forvirre tilskueren. Det skjer ikke her. Det hele føles naturlig. De overraskende vendingene og tilskuerens erkjennelser kan forveksles med noen av livets mange fasetter. I tillegg er filmen, klippingen og lyden profesjonelt lagt opp. Som tatt ut av læreboka kunne vi sagt hvis vi hadde snakket om fotball. Skuespillerne befinner seg på gateplan og oppfører seg deretter. Særlig Carlos Valencia som den manipulerende og fortapte Àngel gjør et bemerkelsverdig inntrykk.
Ecuadorsk film er ikke så veldig tilgjengelig i Norge. Bortsett fra, selvfølgelig, her på Vivaecuador.no. Interesserte lesere skal belønnes. Her har dere filmen i sin helhet.